Det er mange gode grunner til å begynne å spille munnspill. Det er et lite instrument, som lett får plass i en lomme. Dermed kan du ha det med overalt. På reise, på fjellet, på fester, på stranda, ja hvor som helst. Det er et forholdvis lett instrument å lære, men er samtidig meget allsidig.

Det er utrolig hvor mange forskjellige lyder og stemninger en kan vrenge ut av et munnspill. Munnspill er et instrument til å vokse med. Munnspill fungerer fint som et soloinstrument for ensomme, melankolske stunder ved leirbålet, men trives like godt i heftige jam sessions. Med et munnspillstativ kan du også spille gitar og munnspill samtidig. Praktisk hvis du mangler penger og må prøve deg som gatemusikant. Dette er noen av grunnen til å begynne å spille munnspill, men listen kan gjøres mye lenger.

Første skritt er naturligvis å skaffe seg et munnspill. Etter dette er det egentlig bare å begynne å spille, men litt starthjelp er godt å ha for å lære slikt som hvordan du holder munnspillet og hvordan du blåser i ett hull om gangen. Det finnes gode bøker på markedet og flere internettsider som lærer deg det du trenger. Etter dette er det øving, øving og atter øving som gjenstår.

Munnspill finnes i mange varianter og størrelser, men de to hovedtypene er diatoniske og kromatiske. Kromatiske munnspill har en knapp på siden som gjør at du kan spille halvtoner ved å trykke inn knappen. Du kan dermed spille hele skalar, omtrent som på et piano. Vil du bli den neste Sigmund Groven er dette et munnspill for deg. Ulempen med disse er at de er dyre (f.o.m 1000kr) og det er begrensede muligheter for å bøye toner. Hvis du har lyst å spille klassisk, jazz eller rene melodier egner kanskje kromatiske munnspill seg best. Den andre hovedtypen er diatoniske munnspill og jeg vil i hovedsak konsentrere meg om slike munnspill.

Diaktoniske munnspill er den typen som blir mest brukt i blues, rock og country. De har 10 hull og har i grunn en litt merkelig layout. Det er en del toner som mangler, og tonene ligger ikke alltid i rekkefølge. Mange av de tonene som mangler kan du få frem ved "bøye toner". Det er dette som gir den unike blues lyden.

Prisen på diaktoniske munnspill ligger i overkant av 200 kr. Billige munnspill kan være vanskeligere å spille på. Munnspillene er stemt i ulike tonearter. Du kan spille i flere tonearter på et munnspill, men det kan til tider være litt kronglete. Skal du spille sammen med andre kan det være smart å kjøpe munnspill i ulike tonearter.

Skal du kjøpe et munnspill for første gang, vil jeg anbefale deg å kjøpe et diatonisk tihulls munnspill som er stemt i C. F.eks Hohner Blues Harp, Marine Band eller Lee Oskar. Du må regne med å betale i overkant av 200kr. Etterhvert kan du kjøpe flere munnspill i ulike tonearter. F.eks D, G, A og E.

Munnspill kan være laget av tre, plast eller metall. Matrialene gir litt ulik lyd, så hva man velger er litt avhenig av smak og behag. Munnspill varer ikke evig. Det skal ikke så veldig mye til for å blåse et hull falskt. Jo mer du øver og jo flinkere du er, desto raskere sliter du dem ut.

Det finnes dessverre ikke så mange bøker på norsk, men jeg kan anbefale "Lær deg å spille MUNNSPILL" av David McKelvy. Der lærer du det meste du trenger og det følger også med en CD hvor melodiene i boka er spilt inn. Anbefales! Det finnes også mange nettsider om munnspill. En meget god side er HarmonicaLessons.com. De tar seg dessverre betalt for mye av innholdet, men noen leksjoner er tilgjengelig gratis.

I figuren nedenfor ser du hvilke toner du kan spille på de ulike hullene på et C munnspill. En er den laveste tonen, mens ti er den lyseste. Uthevede toner betyr at du må blåse (utover toner), mens toner i kursiv betyr at du må trekke inn luft (innover toner) .

Figur 1. Toner på et tihulls munnspill stemt i C

Du kan spille flere toner på munnspillet, men da er du nødt til å lære å bøye toner. Med bøying kan du f.eks på hull 3 også spille Bb, A og Ab som innover toner. Merk at det er mulig å få tak i munnspill med en annen skala. Det sies at skalaen ovenfor ble laget spesielt for tysk folkemusikk. Har fortsatt til gode å høre tysk folkemusikk, men i hvert fall selger f.eks Lee Oskar munnspill med en litt annen skala.

Siden skalaen på et munnspill ikke er som på et piano, kan det være vanskelig å lære nye sanger ved å se på vanlige noter. Er man nybegynner er det også vanskelig å spille etter gehør. I munnspillbøker vil man derfor finne munnspill-tabulatur som forteller hvilket hull man skal spille på og om man skal blåse inn, ut eller bøye. Ofte står de sammen med vanlige noter, slik at man kan se hvilken takt man skal spille i.

Ett eksempel på et munnspill-tabulatur er gitt i figuren nedenfor. Hver kolonne er en note. Første rad er hvilket hull du skal blåse i og andre rad forteller om du skal blåse inn eller ut. U betyr at du skal blåse ut, mens I betyr at du skal trekke inn luft.

Figur 2. Eksempel på munnspilltabulatur

Nå står det ikke takten her, men kanskje du kjenner igjen melodien? Jo, det er begynnelsen på munnspill klassikeren Vårsøg.

Å bøye toner er en teknikk som brukes for å få flere toner ut av et munnspill og for å skape en spesiell "sound". Ved å endre innsiden av munnen mens en spiller, kan en på enkelte hull endre tonehøyden. Det som egentlig skjer er vel at du får en annen ressonans på grunn av at du endrer luftstrømningen i munnen, men slike detaljer trenger en ikke bekymre seg over. Resultatet er nye toner og en tøff"sound" som er viktig i f.eks blues.

Hull du kan bøye på er: 1, 2 ,3, 4, 6 (innover toner) og 8 og 9 (utover toner). Å bøye toner kan være vanskelig å lære seg. Hull 4 og 6 er kanskje lettest. Selv sliter jeg fortsatt med å bøye på de lave hullene. Viser til egnet litteratur og nettsteder for å lære mer om dette.

På et vanlig tihulls munnspill kan du spille i minst seks ulike tonearter. På fagspråket heter det å spille i ulike posisjoner. 1. posisjon (straight harp) er den tonearten som munnspillet er stemt i. 2. posisjon(cross harp eller kryss spill) er som oftest den tonearten som brukes til å spille blues. Her ligger flere av de "bøybare" hullene. Første og andre posisjon en enklest å spille i. I tabellen nedenfor ser du noen av de toneartene du kan spille på ulike munnspill. Nederst i tabellen ser du også hvilket hull posisjonen starter i.

De fleste som begynner å spille munnspill drømmer om å spille heftige blues soloer. Veien frem til den unike blues lyden kan være lang for mange. Først av alt må du lære deg å bøye toner. Kan du ikke dette blir bluesen flat og sjelløs.

Blues spilles vanligvis i andre posisjon (cross harp). Det betyr at på et C durs munnspill, spiller du blues i G dur (Se Tabell 1).

Blues er vanligvis bygd opp av tolv takter med en karrakteristisk bass gang. Det er ikke vanskelig å lære seg gangen i en typisk blues, men soloer og den riktige "grooven" tar tid å lære. Man bør begynne med å lære seg såkallte "blues licks", som typisk går over fire takter. Siden kan man sette disse sammen til en blues. Det er nesten umulig å skrive hvordan blues skal være. Det beste rådet jeg kan gi er: Lytt, spill og øv! Kjøp deg en CD med blues og sett deg ned og lytt. Etterhvert kan du prøve å spille med. Noen aktuelle artister: Little Walter Sonny Boy Williamson, Big Walter Horton og Little Buddy Doyle.

Blues er morsomst å spille sammen med andre. Har du ingen gitarkyndige venner, kan du bruke denne wav filen. Den spiller en standard tolv takters blues i G dur.(Du trenger altså et C durs munnspill.) Sett wav spilleren på repeat og du er klar for en skikkelig blues jam.

Nattønske-melodien Vårsøg er kanskje den mest kjente munnspill-melodien i Norge. Du kan fint spille den på et ti-hulls munnspill uten å bøye toner. Det er én liten tone som mangler, men det er bare å late som om du improviserer litt, så er det ingen som legger merke til det. Sangen er faktisk ikke så vanskelig å spille siden den går så sakte. Some en liten hjelp har jeg skrevet inn den første strofen i munnspill tabulatur.

Figur 3. Munnspilltabulatur for starten av Vårsøg

Tittelmelodien til Flåklypa GP er en munnspillklassiker på lik linje med Vårsøg. Nedenfor finner du de første strofene i munnspilltabulatur. Tabulaturet er laget av Ole-Johan Lauvås. En stor takk til ham for at jeg får legge notene ut på hjemmesiden min!

Figur 4. Munnspilltabulatur for Theodors ballade